Markens grøde
Innenlands har norsk matkultur blitt formet av markens grøde – det jorda og gårdene våre gir oss.
I dag er den norske matkulturarven ikke bare et bindeledd til fortiden, men også en kilde til stolthet og inspirasjon for fremtidens kjøkken.
Tradisjonelt var Norge et karrig jordbruksland, men det som faktisk trivdes i våre klima, ble utnyttet til fulle. Bygg og havre var lenge de dominerende kornslagene og dannet grunnlag for flatbrød, grøt og velling som holdt folk mette
Kjærkomment tilskudd
Da poteten gjorde sitt inntog på slutten av 1700-tallet, revolusjonerte den kostholdet; poteten var lett å dyrke og ga store avlinger selv i kjølig klima. Poteten kunne erstatte kornet på mange måter, og introduksjonen av potet førte til nye retter som raspeball (også kalt potetball/komle), potetlefser og lomper – kjærkomne tilskudd i den norske matkulturen.
Raspeballer, som lages av revet potet blandet med mel og serveres med salt kjøtt, er et godt eksempel på bondens kreative utnyttelse av en enkel råvare
Kornåker ved Mjøsa. Mange gårder på Østlandet er i dag rene kornbruk og drives av ett menneske, mens gårdene for et par generasjoner siden utgjorde små samfunn med mange arbeidsplasser.
Jæren er et av de beste jordbruksområdene i landet. Jordene er flate og oppdelt med steingjerder. Foto: Frode Ueland
Animalske råvarer
Bildet: Sankthanskveld på Kirkøy, Hvaler
De norske gårdsbrukene bidro også med noen av de mest fantastiske animalske råvarene, preget av ren natur, tradisjonell drift og høy kvalitet. Sauer og lam beitet ute i utmarka gjennom sommeren, slik at de om høsten var slaktemodne med saftig, smakfullt kjøtt. Fårikål, den berømte gryteretten av fårekjøtt og kål, oppsto som en høstmiddag basert på høstens lammeslakt og innhøstet hodekål – begge råvarer som Norge er selvforsynt med. Denne enkle retten (lagvis kål og kjøtt som langtidskokes med pepper) ble første gang kåret til Norges nasjonalrett av folket i 1972, en tittel den vant igjen i 2014. Det sier litt om hvor høyt verdsatt de enkle, rene råvarene er: norsk lam, kjent for verdensklasse kvalitet, og norsk kål danner en uslåelig kombinasjon i fårikålgryta.
Sodd
Andre populære kjøttretter som kjøttkaker i brun saus med kålstuing, eller sodd (klar kjøttsuppe med rotgrønnsaker, særlig tradisjon i Trøndelag), viser hvordan gårdens produkter – fra storfe, svin og sau – har blitt til søndagsmiddager for folk flest.
Fårikål
Norsk fårekjøtt er et riktig ønskeprodukt for gourmeter.
Morgenmøte for kuer på Jærens kyst. Utebeite om sommeren gir god trivsel og helse. Norge har lang tradisjon for godt dyrehold. Små besetninger gir bonden nær kontakt med hvert enkelt dyr. Kuene har gjerne navn, og det hevdes at det finnes omlag 25 000 kunavn. Dagbok over helsetilstand og melkemengde føres for hver ku.
Norsk ost i verdensklasse
Et særpreg ved norsk matproduksjon er den rike melke- og ostekulturen. Fordi fersk melk historisk sett kun var tilgjengelig i sommerhalvåret (kuene kalvet om våren og melkemengden sank utover høsten), lærte man seg å konservere melka i form av ost, smør og rømme. Norge har utviklet unike oster som brunost (myseost med karakteristisk søtlig, karamellaktig smak) og en rekke lokale hvitoster. I moderne tid har norske gårdsysterier virkelig markert seg internasjonalt. Blant annet vant den norskproduserte blåmuggosten Kraftkar verdens beste ost under World Cheese Awards i 2016, noe som åpnet øynene for at norske oster holder ypperste verdensklasse. Så sent som i 2024 tok Norge med seg hele 47 medaljer i Oste-VM, en prestasjon landbruks- og matministeren slo fast “beviser at norsk ost leverer i verdensklasse”. Slike suksesser viser hvordan tradisjon for kvalitet kombinert med innovasjon løfter Norge som matnasjon.
Geiter nyter fjellets ro. Her med utsikt fra Prest og ned til Aurlandsfjorden. Helt innerst i fjorden skimtes Flåm. Ekte geitost produseres av geitmelk, mens Gudbrandsdalsostene inneholder både ku- og geitemelk. Fløtemysostene bare kumelk.
Ekte håndverk med norsk sjel
Norske håndverksoster er blant verdens beste. På 1990-tallet hadde vi bare noen få norske oster i butikkene. I dag blomstrer det av små ysterier over hele landet! Tidlig på 2000-tallet startet en stille revolusjon i Norge. Små ysterier begynte å lage ost på tradisjonelt vis, med melk fra ku, geit og sau. Geografiske forhold, lokale raser og beite gir hver ost sitt særpreg – og resultatet er ekte håndverk med norsk sjel.
I 2016 ble Kraftkar fra Tingvollost den første norske osten som vant Oste-VM, eller World Cheese Awards som det egentlig heter – verdens største konkurranse for kun oster.
To år senere fikk vi en ny, norsk verdensmester i Fanaost fra Ostegården. Heilfeit brun geitost fra Stordalen Gardsbruk kom på andreplass dette året.
– Da Ostegården vant, var det med på å bevise at norsk ost ikke er en døgnflue. Det er ikke flaks at norsk ost vinner. Vi er til å regne med, sa Kristin Waagen, ostebonde og medeier i Tingvollost den gang, og siktet til hele den norske ostefamilien.
Kristin hadde rett, for i 2023 skjedde det igjen. Nidelven Blå fra Gangstad Gårdsysteri ble kåret til verdens beste ost på hjemmebane i Trondheim. Og i 2024 gikk Godbiten fra Snertingdal Ysteri helt til finalen i Portugal.
Norgesmesterskapet i ost
Matstreif er mye mer enn folkefesten du kan oppleve på Youngstorget. Med NM i ost har vi i år spesielt fokus på norsk ost i kombinasjon med norsk sider, norsk øl og norsk akevitt.
Finalen i Norgesmesterskapet i ost skjer kvelden før festivalen Matstreif starter på Youngstorget den 19. september. Ost vil uansett ha et stort preg på festivalen med flere utstillere av osteprodusenter på torget samt alle de spennende arrangementene som skjer under festivalen.
Bli med på finalefesten
Bli med når Norges beste oster kåres live fra scenen! Smak deg gjennom et eksklusivt ostebord med medaljevinnerne og dans til folkebeats fra Frk. Konradsen på Ostenach. Les mer om Norgesmesterskapet i Ost og hvordan skaffe billetter her!
Ny vår
I dag opplever vi en ny vår for markens grøde i form av økende interesse for lokale grønnsaker, økologisk landbruk og gårdsmat. Rotgrønnsaker som kålrot, beter og pastinakk – tidligere sett på som trauste – har blitt trendy igjen når kortreist og sesongbasert mat er i skuddet. Dessuten bugner det norske sommerhalvåret av friske råvarer: jordbær fra Vestfold, moreller fra Hardanger, poteter fra Gulløya, og tomater fra Finnøy for å nevne noen. Alt dette feires på markeder og matfestivaler, der forbrukere møter bonden og kan smake markens grøde direkte fra jorda.
Matstreif – en feiring av norsk matkultur
-
Vår nasjonale matkulturarv
Den norske matkulturarven er et speilbilde av naturen, årstidene og historien vår. Fra tradisjonsrike retter basert på fisk, vilt og korn til moderne tolkninger på kjøkkenet, bærer maten vår med seg fortellinger om overlevelse, fellesskap og skaperkraft. Lokale råvarer, konserveringsmetoder og høytidsmåltider har formet en matkultur som både ivaretar det enkle og det storslåtte.
-
Arrangementer
Under Matstreif finner du et mangfold av spennende arrangementer som feirer norsk mat og drikke. festivalen tilbyr noe for alle. I tillegg til smakene og duftene er Matstreif en plattform for læring og inspirasjon, hvor du som besøkende får innblikk i produksjonsprosesser, bærekraftige praksiser og historiene bak produktene.
-
Dette er Matstreif
Møt bønder, lokalmat- og drikkeprodusenter på Youngstorget 19.-20. september. Hør historien bak mat og drikke. Råvarene er norske, lokale og sporbare, med særegen opprinnelse og spesielle kvaliteter knyttet tilproduksjonsmetode, tradisjon og historie. Sesongens ferske råvarer; grønnsaker, urter, bær, frukt, honning, saft, ost, fisk, kjøtt…