Vanlige frukt- og bærsorter

Jordbær

Jordbæret har en lang reise før det ble «norsk». Allerede i oldtiden kjente mennesker til ville jordbær, men det moderne hagejordbæret, som vi i dag kaller «jordbær», oppstod først på 1700-tallet i Frankrike. Det var en krysning mellom to amerikanske arter – det store chilebæret og det aromatiske fra Virginia.

Til Norge kom jordbæret på 1700- og 1800-tallet, først som en eksotisk hageplante hos embetsmenn og i klosterhager. På 1800-tallet begynte folk å dyrke mer systematisk, særlig i fruktbygder på Østlandet. Den søte smaken og den korte sesongen gjorde bæret til en ettertraktet sommerdelikatesse.

Et gjennombrudd kom på slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet, da nye sorter ble utviklet og jordbærfelt ble anlagt i større skala. Områder som Røyse ved Tyrifjorden, Valldal på Sunnmøre og deler av Vestfold og Hedmark ble kjent for sine bær. Lokale klimaforhold med lange, lyse sommernetter ga bærene en særegen sødme.

 

Etter andre verdenskrig vokste produksjonen kraftig, og jordbæret fikk en spesiell plass i norsk matkultur. «Norske jordbær» ble nærmest et kvalitetsstempel – noe folk ventet på gjennom året. Importerte bær kunne være tilgjengelige tidligere, men de ble sjelden sett på som like smakfulle.

I dag dyrkes jordbær over store deler av landet, fra sør til nord, og sesongen kan strekke seg fra midten av juni til langt ut i august, avhengig av klima og sort. Nye dyrkingsmetoder, som tunneldyrking og plastdekke, har forlenget sesongen og økt tilgjengeligheten.

Likevel er det fortsatt noe eget med de første jordbærene som modnes i norsk jord – smaken, lukten og forventningen knyttet til sommeren.

  • Epler

     Det dominerer i norske frukthager. Epler dyrkes i store mengder i Hardanger og Telemark, men også i hager ellers. Norsk eplemost og sider er viktige produkter. Hardanger-epler har beskyttet opprinnelse på grunn av sin unike smak. Typiske bruksområder er eplekake, eplesyltetøy og ferske epler til høstsnacks.

  • Pærer

     Pærer har også vært dyrket lenge i Norge (f.eks. keiserinnepære og conference), ofte sammen med epler. De brukes til kompotter, pæresaft og sylte-/båtsylting til jul. Pærer er mindre vanlige enn epler, men nytes gjerne ferske eller kokt til desserter.

  • Plommer

    Plommer kommer ofte fra hager i Vestlandet. De spises ferske eller syltes til plommesyltetøy og plommesylt. Mange lager også svisker (tørkede plommer). Et kjent plommeprodukt i Telemark er Fruktbygdas plommesyltetøy.

  • Kirsebær

     I Norge dyrkes både søtkirsebær (moreller) og surkirsebær. Moreller høstes i Hardanger, Telemark og andre fruktstrøk, og spises ferske eller brukes til syltetøy og kaker (f.eks. morellterte). Surkirsebær anvendes ofte i juice og som smakssetting (og i enkelte sider).

  • Multer

    Multe (Rubus chamaemorus) er en gullgul villmarksbær som vokser i myr eller fjellvidder. Den har en særegen syrlig-søt smak. I norsk tradisjon brukes multer ofte i multekrem, en blanding av multer og pisket krem, som serveres til jul. Multekrem spises gjerne med krumkake eller sandkaker. Multesyltetøy er også vanlig.

  • Tyttebær

    Lingon, eller tyttebær, vokser villt i skogbunn over store deler av landet. Det kan også dyrkes i hage. Nyrørte tyttebær (bær sukker og egg, pisket til luftig krem) serveres tradisjonelt til kjøttkaker og annet kjøtt. Tyttebærsyltetøy hører fast til sammen med viltstuing, fårikål og liknende retter. En søt dessertvariant er trollkrem (piskede tyttebær med eggehvite og sukker).

  • Blåbær

     Det finnes to hovedtyper blåbær – skogsbær (vill blåbær) og hageblåbær (dyrkede sorter). Blåbær er svært vanlig i norsk skog og hage, og brukes i blåbærgrøt, paier, muffins, saft og syltetøy. Friske blåbær spises også naturell eller med fløte. Blåbær er nøkkel i desserter som bærpai og i julekaker som bløtkakepynt.

  • Bringebær

    Bringebær (dyrkede) gir saftige, røde bær som passer godt til syltetøy, saft og desserter. De vokser i hager fra Sør-Norge til Trøndelag. Bringebærsyltetøy er vanlig på brødskiver, vafler og kaker. Friske bringebær brukes til is, sorbeter og som garnityr på desserter.

  • Rips

    Rips (røde stikkelsbær) høstes fra hagestammer. Rips er syrlige og rike på pektin, derfor egnet til gele. Ripsgelé er en klassiker til julematen og viltretter – den smaker både godt til viltgryter og på nystekt brød.. Rips brukes også til saft (ribssaft) og godterier som gelelokk i risgrøt.

  • Solbær

    Solbær har lange tradisjoner i Norge og ble dyrket i hager allerede på 1700-tallet, både som mat- og medisinplante. De mørke bærene trives godt i norsk klima, og den korte, lyse sommeren gir dem en kraftig smak og høyt innhold av vitaminer, særlig C-vitamin.

    Gjennom generasjoner har solbær vært brukt til saft, syltetøy og dessert, men også som styrkedrikk under krisetider – under andre verdenskrig ble solbærsaft anbefalt som en viktig kilde til vitaminer.

    I dag dyrkes solbær både i småhager og i mer profesjonell bærproduksjon, men de forbindes fortsatt med tradisjonell, hjemmelaget smak av norsk sommer.

Bruk i tradisjonell og moderne matkultur

  • Sylting og safting: Norge har lange tradisjoner for å bevare sommerens smaker til vinteren. Bær og frukt kokes til syltetøy, gelé og saft. Eksempelvis er jordbær-, bringebær- og blåbærsyltetøy vanlig som pålegg på brødskiver og i kaker.. Siden sukker engang var kostbart, ble det gjerne benyttet bær med naturlig høyt pektin til sylting. Tyttebærsyltetøy og forskjellige chutneyer lages ofte som tilbehør til middagsretter.. Ved mange gårder ryddet man i gammel frukt og bær hvert høst, og kokte saft til egen bruk, et arbeid som preget høytiden før moderne matsystemer.

  • Tradisjonelle desserter: Bær og frukt har fast plass i folkedesserten. Et godt eksempel er multekrem – vispet fløte blandet med friske eller syltede multer – som regnes som en klassisk julesøtsak.. En annen barndomsfavoritt er trollkrem, laget med piskede tyttebær. Fruktsuppe (varm søt suppe av frukt/bær) er også tradisjonelt innslag til middag eller dessert. Frisk frukt brukes i kaker og paier, som eplekake, rabarbrapai (rabarbra er egentlig grønnsak) og bær-fromasjer.

  • Middagsretter med bær: Bær brukes også som smakssetter til sterke og milde retter. For eksempel passer nyrørte tyttebær perfekt til kjøttkakene. Mange nordmenn spiser vilt (elg, hjort, rein) med tranebær- eller ripsgelé, som gir et syrlig kontrastpreg. Ripsgelé og multegele serveres ofte til julemat og kalvestek. Bær topper også frokostblandinger og natur-yoghurt – blåbær med havregryn er en vanlig kombinasjon.

  • Moderne lokalprodukter: I dag videreføres arven fra frukthagene gjennom lokalforedling og opplevelser. Det finnes en rekke siderier, eplemosterier og fruktøl-bryggerier som bruker norske epler og bær. I Hardanger lages tradisjonell sider, mens i Telemark har flere gårder (som Lindheim Ølkompani og Nyhuus Gård) vunnet priser for lokal eple- og plommeproduksjon. Gjennom gårdsutsalg, matfestivaler (som Eplefesten i Telemark) og lokalmatnettverk kan både nordmenn og turister oppleve norske frukt- og bærsorter i nye former. I slike sammenhenger nytes alt fra hjemmelagd eplemost og nøttefylte fruktboller til moderne desserter med sesongens bær – en levende kulinarisk arv fra norske hager og natur.

Matstreif – en feiring av norsk matkultur

  • Vår nasjonale matkulturarv

    Den norske matkulturarven er et speilbilde av naturen, årstidene og historien vår. Fra tradisjonsrike retter basert på fisk, vilt og korn til moderne tolkninger på kjøkkenet, bærer maten vår med seg fortellinger om overlevelse, fellesskap og skaperkraft. Lokale råvarer, konserveringsmetoder og høytidsmåltider har formet en matkultur som både ivaretar det enkle og det storslåtte.

    Lær mer

  • Arrangementer

    Under Matstreif finner du et manfold av spennende arrangementer som feirer norsk mat og drikke. festivalen tilbyr noe for alle. I tillegg til smakene og duftene er Matstreif en plattform for læring og inspirasjon, hvor du som besøkende får innblikk i produksjonsprosesser, bærekraftige praksiser og historiene bak produktene.

    Delta

  • Dette er Matstreif

    Møt bønder, lokalmat- og drikkeprodusenter på Youngstorget 19.-20. september. Hør historien bak mat og drikke. Råvarene er norske, lokale og sporbare, med særegen opprinnelse og spesielle kvaliteter knyttet tilproduksjonsmetode, tradisjon og historie. Sesongens ferske råvarer; grønnsaker, urter, bær, frukt, honning, saft, ost, fisk, kjøtt…

    Finn ut mer