Drikke til maten
Drikke til maten er en viktig del av norsk mattradisjon, enten det er snakk om fest eller hverdag. I gammel tid var trygg drikke ikke en selvfølge – vann kunne være forurenset, så man drakk heller surmelk, myse eller svakt øl daglig.
Til fest fantes det derimot sterke tradisjoner for hjemmebrygging av øl. Faktisk påbød gammel lov å brygge sterkt maltøl minst fire ganger i året når man hadde korn til det, viktigst til jul og midtsommer.
Hver gård hadde sine oppskrifter og sin gjærstamme; kveik, den tradisjonelle norske gårdsgjæren, gav unike smaker til ølet og varierer fra dal til dal.
Denne kulturarven har fått en renessanse i moderne bryggekunst – i dag er interessen stor for å gjenoppdage de lokale øltypene og gjærstammene som nesten gikk tapt. Resultatet er et mangfold av mikrobryggerier over hele landet som produserer alt fra tradisjonelle gårdsøl til nye varianter av IPA og stout, ofte med en norsk vri.
Akevitt
Sammen med øl er akevitt den mest ikoniske drikken i Norge. Akevitt (eller aquavit) er et nordisk brennevin som i Norge lages på potet og gjerne fatlagres på eikefat. Norsk akevitt har en historie som går tilbake til 1500-tallet, og har i nyere tid fått en fornyet status som gourmet-destillat. Den gyllengule drinken krydret med karve og andre urter nytes gjerne til tradisjonsmat som røkt, saltet eller speket kjøtt og fisk, spesielt i forbindelse med julemåltidet.
For mange er det ikke jul uten ribbe eller pinnekjøtt sammen med en kald juleøl og en akevitt attåt. Akevitt serveres ofte i små glass ved siden av øl (kjent som en skål), og sies å hjelpe på fordøyelsen av fet mat – kanskje derfor den passer så godt til rakfisk, spekemat og lutefiskmiddager. Norge har også en egen “Linie-akevitt”-tradisjon der akevitten modnes på fat som sendes til sjøs over ekvator og tilbake, noe som gir en jevn modning i skipets bevegelser og temperaturvekslinger. Slike anekdoter illustrerer hvor dypt brennevinet er knyttet til vår kultur.
Alkoholfri drikkekultur
Men det er ikke bare øl og sprit som har vært viktig drikke. Alkoholfri drikkekultur har også sine tradisjoner. Før kaffe og te vant fram på 1800-tallet, drakk nordmenn mye urtete (av f.eks. bjørkeblader, ryllik, karve eller bringebærblad). På gårdene var fersk melk oftest for verdifull til å drikke; i stedet lot man melka syrne og drakk kjernemelk eller blande (myse blandet med vann) til måltidene. I dag er selvsagt kaffe nærmest nasjonaldrikke – Norge ligger i verdenstoppen i kaffekonsum, og “kaffe og kaker” etter middag er et velkjent rituale. Til selve maten drikker mange nordmenn melk eller vann i hverdagen, mens vin har blitt vanlig til festligere lag i moderne tid.
NORSK SIDER OG FRUKTVIN
Norges Champagne
En spennende utvikling de siste par tiårene er fremveksten av norsk sider og fruktvin. Historisk har man laget både eplesider og bærvin i Norge – på 1800-tallet finnes oppskrifter på alt fra eplevin og bringebærvin til løvetannvin og bjørkesevje-vin. Så gikk fruktvinkunsten litt i glemmeboken, inntil hardangerbøndene og andre tok opp arven.
Nå har siderproduksjonen i Hardanger eksplodert, med prisvinnende eplesidere som konkurrerer internasjonalt. Hardanger-sider har fått geografisk beskyttet betegnelse og omtales som “Norges champagne” med sine friske bobler av eple.
Sider passer dessuten utmerket til tradisjonelle norske retter. For eksempel fremhever ekspertene at norsk eplesider, med sin syre fra aromatiske hageepler, bryter perfekt gjennom fettet i en fårikålgryte. Det samme gjør en frisk norsk hveteøl eller et lett pilsnerøl – begge populære valg til fårikål, ifølge matkjennere.
Både øl og sider er altså integrert i det moderne mat- og drikkebildet, på en måte som hedrer historien og samtidig gir nye smaksopplevelser.
Kurs i akevitt eller sidersmaking?
Take a minute to write an introduction that is short, sweet, and to the point. If you sell something, use this space to describe it in detail and tell us why we should make a purchase. Tap into your creativity. You’ve got this.
