Monolitten bærer 121 sammenflettede menneskefigurer som slynger seg oppover mot toppen. Granittblokken (opprinnelig over 280 tonn) ble fraktet fra Iddefjorden ved Halden, og selve huggingen foregikk på stedet i Frognerparken.

Et spesialbygd skur med stillas omsluttet steinen mens Vigeland brukte en fullskalamodell i gips som mal for arbeidet. Tre steinhoggere arbeidet daglig på Monolitten fra 1929 til 1943. Nederst på søylen er figurene tilsynelatende livløse eller omkomne, mens livslysten stiger oppover – øverst på søylen er små barn kronen av motivet.

Monolitten kan tolkes på flere måter: Vigeland selv kalte den «Menneskesøylen», og dens vertikale form er assosiert med et fallossymbol. Noen oppfatter den som et bilde på kampen for tilværelsen eller streben etter åndens lys og høyere eksistens. Motivet er fortsatt menneskelivets livssyklus, men skrevet i én sammenhengende, stigning oppover.